Under the surface....

Blir rørt. Om igjen og om igjen. Ser filmen jeg la ut tidligere (du kan se den HER!) om igjen og om igjen, og blir så minna på alt som blir sagt. Det kommer meg nærmere og nærmere hjertet mitt, og hodet mitt. Jeg begynner å forstå dette - mer og mer. Hvor utrolig velsigna jeg er. Hvor mange gaver Gud har gitt meg, og lagt ned i meg. Hvordan Gud har skapt meg i SITT bilde, hvordan han kjenner hjertet mitt, hvordan han hele tiden gir meg muligheter og valg. Jeg føler meg så utrolig overveldet, så glad, så utrolig heldig. Gud elsker meg akkurat som han elsket sønnen sin, Jesus, sier Han. Jesus døde på korset for meg, og for deg. Han lot oss legge alt på han. Han døde for syndene vår. Han tilgir oss. Han vet alt om meg, han vet når jeg sitter og står, han vet alle hårstrå på mitt hode. Han kjente meg før jeg ble unfanget, han hadde planlagt alle dagene mine. Han har valgt og elske meg.  

Det er ekstremt! Gud elsker oss, ektremt mye!

Jeg kan ikke få sagt dette nok!

"Come home and I'll throw the biggest party heaven has ever seen.
I have always been Father, and will always be Father.
My question is..
Will you be my cild?
I am waiting for you. Love, Your Dad, almigthy God!"

Bare disse linjene får meg til å føle meg så utrolig elsket! TAKK!!

Det finnes ei bok. Det e livet. Mi bok hette Marianne. Det finnes mange kapittel, og den fungere akkurat som me blei fortalt om på skolen, den har enn innledning, enn hoveddel, og ittekvert enn avslutning.

Boka om livet e heila tiå onna skriving, det blir heila tiå fleire å fleire kapittel. Det e punkt der noge e spennande, det går oppøve, det går nerøve å det e kapittel som e dønn kjedelig. Det som telle for å fullføra boka, e å ikkje hoppa øve nogen kapittel. Ikkje alle kapittel e liga kjekke, men det gjelde å ta utfordringen om å fullføra kapittelet fordet. Det komme kapittel som e så kjekke at en ikkje kan venta te å lesa sista siå, men det gjelde å ha tolmodighet.

Ny dag, betyr ny sia i bokå. Me kan få vær me å skriva vår egen bok. Livet vårt. Me kan vær me å bestemma koss me vil boka vår ska sjå ut, koss andre ser boka vår, ke andre tenke om boka vår å ikkje minst ke boka ska inneholda.

Eg elske å skriva bok. Eg elske livet.

Endelig kan eg gå i tsjorta, uten å frysa. Endelig kan eg bretta opp buksa nogen bretta på leggen. Endelig kan eg finna frem sandalane i alle farger.

Det e så deilig å kjenna at eg må ha på meg solbrille når eg kjøre, for å ikkje bli heilt blenna av solå. Eg nyde kvert minutt med sol. Å kunna sitta på terassen med oppbretta buksa og topp å nyda dagane og få kjenna at eg leve. Å få rolla på rollerblades, mil ette mil, det gjør meg så herlig glad. Eg merke at humøret mitt ikkje e noge å gjemma på, eg har det bra, eg smile og livet smile te meg.  

Eg elske å våkna om mårånen, tidlig fordi solå skinne rett inn vinduet å foglane synge fine sanga å tona. Naboane snikre og holde på i hagen. Det e vår det. Endelig kan me bjunna å grilla, heila tiå, kosa oss foran grillen med teppe i fange og goe folk. Det e livet. Sjå at graset e grønt, at det blomstre og det blir vår - ijenn.

Tenk øve det. Igjen blir det vår. En gong te. I år og. Vinteren e forbi, snøen forsvinne og Gud lar det spira å gro - ijenn. Han e geniale. La oss få litt av alt på en måde. Ska kje stå på det jaffal. Fusst høst, så vinter, vår og så sommer, det e søren meg fantastisk. Takk for det! Tenk på det! Gud har skapt det - sånn som dette.

Eg ligan!

Have a good one!

Jeg blir hele tiden inspirert av ting. Igjen er det Bolivia som kaprer tid og tanker.

Er i gang med verving igjen, og dersom du vil bli fadder eller kanskje mikrogiver - TA KONTAKT! Ikke nøl! Du kommer IKKE til og angre, kanskje vil du begynne og verve selv også?

Viss du lurer på noe kan du skjekke ut www.ilimitado.no eller www.misjonsalliansen.no eller du kan ta kontakt med meg: marianne.hegelstad@gmail.com.

Ke vente du på?

og snakke om Møyfrid, må jeg få gratulere Hans Kristian med ei fantastisk jente, som skal bli hans kone om ikke lenge. Og Møyfrid som har fått sin prins, gratulere. Hurra for de nyforlova!

I like you